Endringer i Byggesaksforskriften fra 1. Januar 2016 vil ha STOR betydning for brannbransjen.

 

 

Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO Brann) har, som eneste bransje-organisasjon, jobbet mye for å avverge endringene i ny Byggesaksforskrift (SAK10, rev 2016) som nå er innført fra 1. Januar 2016. At det ikke ble lagt opp til at man skulle ta hensyn til reell kompetanse basert på utdanning og praksis,  var vi ikke klar overfør godt inn i november 2015.

 

I 2014 og 2015 var det tre høringer om endring av Byggesaksforskriften. Dette gjaldt hovedsakelig endringer vedrørende forenklinger som unntak fra søknadsplikt på blant annet garasjer, «seriøstetskrav til sentral godkjenning» og i siste høring endring i «fagområdene». Etter sistnevnte ble endelig slokkeinstallasjoner, brannalarm og ledesystem egne fagområder, noe BFO Brann har jobbet for lenge. En annen viktig endring er at «Overordnet ansvar for…» områdene ble tatt bort med unntak for området «Kontroll». Grunnen til at disse ble tatt bort skal være at de ble misforstått – mange forstod ikke at disse kun gjaldt for en «overordnet samordning» av det enkelte fagområdet – man kan/kunne ikke gjennomføre selve (prosjekteringen, utførelsen eller kontrollen) med dette fagområdet – kun påta seg ett overordnet ansvar for at «noen» med riktige godkjenninger innen det enkelte fagområde skulle gjennomføre arbeidet.

 

Endring går kort ut på følgende: Tidligere tabell 1 i veiledningen til SAK10 § 11-1 er nå blitt fjernet og ført over i selve Byggesaksforskriften (med mindre endringer, se tabellen) og skal gjelde i ALLE byggesaker. Dette betyr at kommunene ikke lenger skal saksbehandle søknader om ansvarsrett i byggesaker, kun selve byggesaken. Erklæringene fra foretakene skal heretter bare arkiveres hos kommunen. Kommunene blir oppfordret til å føre tilsyn med at kvalifikasjonskravene for ansvarsrett er oppfylt. Sentral godkjenning gir fra 1/1-2016 kun et kvalitetsstempel til virksomheten, men virksomheten må allikevel tilfredsstille Byggesaksforskriftens nye og endrede bestemmelser (dvs. at selv om virksomheten har sentral godkjenning fra tidligere, for eksempel tiltaksklasse 3, så må de nå tilfredsstille de nye kravene i Byggesaksforskriften (se tabellen) for å kunne erklære tiltaksklasse 3 i byggesaker). Med andre ord er ikke lenger tidligere gitt Sentral godkjenning uten videre

«gyldig» nå.

 

Dette er gjort uten at forskriften åpner for vurdering av særlig kvalifiserende praksis eller praksis av lengre varighet som kompensasjon for formalkravene, slik det var i gamle GOF og veiledningen. Tabellen må nå følges ordrett – dvs. for prosjektering og kontroll i tiltaksklasse 3 kreves siv. Ing./master/tilsvarende med minst 8 års relevant erfaring etter endt utdannelse i faglig ledelse i den enkelte virksomhet innen prosjektering og kontroll, for utførelse kreves ingeniør eller tilsvarende med 5 års relevant erfaring. Påkrevd praksistid gjelder aktuell person og etter at relevant utdanning er avsluttet. Dette betyr at hvis en ingeniør ønsker tiltaksklasse 3 og allerede har jobbet i 10 år i tiltaksklasse 3, så må man ha nye 8 år med tiltaksklasse 3 etter endt

videreutdanning til master.

 

BFO Brann mener at et alternativt kan være overgangsregler slik at formalutdanning kan komme på plass innenfor en gitt tidsramme og at eksisterende erfaring fra dagens godkjente tiltaksklasse kan beholdes til dette er på plass. Endringene vil ha store konsekvenser for hele bygg og anleggsbransjen, men særlig destruktiv for brannbransjen av grunner som angis lenger nede i artikkelen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da det ble klart for BFO Brann hvilken effekt det ville ha å fullstendig fjerne realkompetanse opparbeidet over mange år, uten noen overgangsregler som tilgodeså tidligere godkjent tiltaksklasse (siden kun erfaring fra endt «relevant» utdanning teller), skrev BFO Brann til både Næringsministeren og Kommunal- og moderniseringsministeren om dette. Statssekretæren i Kommunal- og moderniseringdepartementet og Direktoratet for byggkvalitet(DiBK) ønsket etter dette et møte med oss. Den 16. desember hadde vi et møte med dem og her kom det blant annet frem at de var av den formening at denne endringen kun ville gå utover noen få bedrifter – man fikk inntrykk av at det kun gjeldt «en håndfull». Dette var vi meget sikker på ikke var tilfelle og gav uttrykk for dette, men ble ikke hørt.

 

For å underbygge vår oppfatning, foretok BFO Brann derfor en konkret undersøkelse for å dokumentere at endringen går ut over mange – ikke kun ett lite fåtall - og at den er direkte konkurransevridende til fordel for de aller største firmaene som har formalutdanning, men ikke nødvendigvis realkompetanse på de gjeldene fagområdene. I dette arbeidet stilte Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) meget velvillig opp for å la BFO Brann utført en undersøkelse blant alle FG-sertifiserte bedrifter med Sentral godkjenning som Prosjekterende(PRO) og/eller Utførende(UTF) på slokkeinstallasjoner. I tillegg har BFO Brann bedt alle sine medlemsbedrifter om å svare på en tilsvarende undersøkelse. Ca. 45-50 % av bedriftene svarte på undersøkelsen.

 

  1. Kartleggingen gjennomført av BFO brann, viser at 69 % av alle bedrifter går ned en eller flere tiltaksklasse basert endringene i SAK10. Når 65 % av slokkebedriftene oppgir at de har tiltaksklasse 3 og at 47 % av sprinklerjobbene ligger i tiltaksklasse 3, og brannrådgiverne oppgir at tiltaksklasse 3 gjelder inntil 72 % av jobbene, sier det selv at dette blir meget konkurransevridende mot de største aktørene.
  2. 30 % av bedriftene må legge ned eller kutte med 50 % i bemanningen. Med så stort kutt i arbeidsmengde for små bedrifter, er det vanskelig å kunne forutse om nedbemanning i det hele tatt er gjennomførbart eller om bedriften må nedlegges.
  3. 64 % av bedriftene må legge ned eller redusere bemanning med inntil 20 %. Med andre ord vil formalia endringen i revidert SAK10 medføre at over 6 av 10 bedrifter vil oppleve en direkte negativ konsekvens med tanke på driften.
  4. Siden det ikke finnes Sentral godkjenning av kontroll av slokkeanlegg og lokal godkjenning har nå falt bort, blir også kontroll av slokkeanlegg etter FG-910 3.1 Tabell 1 (sertifiseringsreglene for FG-sertifiserte bedrifter) en umulighet for mange firma, da sertifisering av kontrollforetak krevde enten Sentral godkjenning eller Lokal godkjenning. FG har varslet at FG-900 og 910 må revideres når full oversikt over endringer blir klart.

 

Grunnen til at endring til klare formalkrav er mer ødeleggende for brannbransjen er følgende: Både bransjen og myndighetene ønsker å jobbe for høyere kvalitet, gjennom både utdanning og praksis. BFO Brann finner det derfor underlig at det tilsynelatende er graden av utdanning som betyr mest for myndighetene - og ikke hva slags utdanning (det faktiske innholdet) og hvilken praksis som er gjennomført. Det ble på møtet hevdet fra myndighetene at man i mange år har kunnet oppnå Master nivå innenfor fagfeltet brann fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). På NTNU kan man ta 15 studiepoeng (det er 60 studiepoeng i ett normalår) i Brannfag over den 5-årlige utdanningen. Til sammenligning har Høyskolen Stord-Haugesund(HSH) 110 poeng på brann- og risikofag i løpet av den treårige utdanningen (masterutdanningen på HSH gir til sammenligning 230 poeng på 5 år). Dette kan åpenbart ikke vektes likt. Slik det nå legges opp til, vil dette bli til sterk disfavør for HSH sin utdanning. Dette sammenlignet med NTNU som i mange år har hatt Master/Siv. Ing. utdanning som knapt nevner brannfag i det hele tatt.

 

Masterutdanning har ikke HSH hatt før oppstart høsten 2015 og alle som ønsker seg videreutdanning vil nå bli nødt til å starte på nytt, siden det kreves «ny» praksistid etter endt videreutdanning. Dette betyr i praksis at den gruppen personer med mest kompetansegivende utdanning innen brannfaget, faktisk vil bli diskvalifisert til fordel for personer med Siv. Ing. utdanning innen ett annet fagområde. Siden HSH først startet opp sin Masterutdanning i 2015 og de fleste andre byggfagene har hatt dette lenge, blir tiltaksklasse 3 nå mye vanskelig å oppnå for veldig mange virksomheter i brann-bransjen.

 

BFO Brann mener også at det ikke vil være mulig bare å erstatte manglende fagpersoner. Personer med annen fagutdanning jobber i dag innfor fagfeltet brann og det fins derfor ikke slike personer utenfor dagens brannbransje som kan gå inn og overta fag/prosjekt ansvaret i dagens bedrifter. Så selv om det fins mulighet til å legge grunn utdanning (bachelor/master) fra andre bygningsfag, så må de likevel ha relevant praksis. Hvor får de det utenfor brannbransjen?

 

 

Praktiske konsekvenser av ny forskrift:

  1. Det vil ikke lenger være mulig å starte som gründer etter endt utdanning, da man aldri kan opparbeide seg erfaring etter endt utdanning ved å søke om lokal godkjenning i fra prosjekt til prosjekt. Man må først jobbe i bedrifter som har en tiltaksklasse og så kan man etter endt antall år gå ut å starte sitt eget.
  2. For prosjektering kreves da at 3 starter sammen (1- og 2- mannsbedrifter får ikke lenger tiltaksklasse 3 i prosjektering, brannkonsept).
  3. Det er ingen poeng å innføre helt nye fagområder fra og med 2016, da man aldri kan vise til erfaring fra dette området tidligere. Eksempelvis er miljøsanering et nytt fagområde som har kommet til i revidert SAK10. Hvordan skal man vise til gjeldene antall år med ønsket tiltaksklasse når den først kom i år? Forskriften gir ingen mulighet til vurdering.
  4. Av de som har svart på undersøkelsen er mellom 20-30 bedrifter (med ca. 100 ansatte) innenfor slokkeinstallasjoner, nå nødt til å legge ned/står i direkte fare for legge ned. Ca. 30 bedrifter må nedbemanne ca. 100 ansatte.
  5. De store konsulentfirmaene får en klar konkurransevridning til sin fordel. Dette på tross av at det faglige innholdet IKKE nødvendigvis er større her, bare formal krav. Dette vil i praksis fordyre arbeidene og medfører ikke nødvendigvis ønsket/øket kvalitet på anleggene.
  6. De som har formalutdanning og rett antall års erfaring etter endt utdanning, kan nå tjene gode penger på å bli ansatt i en mengde selskaper, for at formalkravene skal være på plass.
  7. Det vil ha lite for seg å ta en etterutdanning for de som allerede har drevet med dette i en rekke år (å få en ingeniør tittel basert på 3 eller 5 års utdanning), da man ikke kan godskrive praksis i fra sin tidligere tiltaksklasse etter endt utdanning. Utdanning får enda mindre hensikt for det store flertall etter dette, siden realkompetanse innenfor brann blir mindre viktig. BFO Brann har bare sett helt konkret på noen av konsekvensene for en del av brannbransjen. Hva med resten av byggebransjen når dette oppdages?

 

Denne saken vil være et sentralt tema på BFO sitt slokkeseminar den 10.-11. februar og FG-sprinklerkonferansen den 15.-16. mars 2016. Vi oppfordrer alle som er opptatt av dette å melde seg på seminaret – og inn i BFO Brann (send melding til post@bfobrann.no).  Sammen er vi sterkere.

 

Av Arnstein Fedøy

 

Undersøkelse viser at 30 % må legge ned eller kutte 50 % av bemanningen!

Prosjektering

Byggledelse

Rådgivning

Referanser